– Slipp håndbrekket. Gå ut og kjør!

Det var ikke en lang taktisk forelesning som møtte Kristiansand-spillerne i garderoben på 13–13. Beskjeden fra trenerteamet var langt enklere: Slipp håndbrekket. Vis følelser. Vis kroppsspråk. Kjør. 30 minutter senere hadde Kristiansand vunnet andre omgang 19–9 – og William Tørnqvist og Simon Aulen hadde fått et kraftfullt svar på hva som bor i laget deres.

Det er lett å snakke om taktiske grep når en håndballkamp forandrer karakter så voldsomt som den gjorde mot Sandnes.

Men kanskje handlet det aller mest om at to trenere kjente laget sitt godt nok til å forstå hva spillerne trengte akkurat der og da.

– Vi snakket egentlig ikke så mye taktikk i pausen. Det handlet mest om å slippe håndbrekket, gå ut og kjøre, ha et jævla kroppsspråk, vise følelser og slippe seg løs, forteller Tørnqvist.

Det gjorde de.

Fra håndbrekk til fullt trøkk
Etter 13–13 i en jevn første omgang kom et helt annet Kristiansand-lag ut på banen.

Forsvaret ble tøffere. Redningene kom. Tempoet økte. Ballen gikk raskere, og spillerne begynte å skape mulighetene for hverandre.

Det er nettopp denne sammenhengen Aulen trekker frem når han analyserer det som skjedde.

– Vi fikk til et veldig bra forsvarsspill, og dermed fikk vi også satt i gang ankomstspillet. Samtidig fikk vi god flyt i det etablerte angrepsspillet, der vi spilte hverandre gode.

Og akkurat her ligger kanskje noe av det mest interessante ved trenernes analyse.

For 19–9 handler ikke om én spiller, én taktisk detalj eller én redning. Det handler om hvordan delene begynte å forsterke hverandre.

Bedre fysikk og hjelp i forsvarsduellene ga målvaktene bedre arbeidsbetingelser. Redningene ga muligheter til å løpe. Tempoet ga energi. Og energien forplantet seg fra banen til benken og videre opp på tribunen.

– Håndball er en momentumsport. Med godt forsvar og godt målvaktsspill får vi kontringene på kjøpet, og det gir en voldsom energi både til oss og til folk på tribunen, sier Tørnqvist.

Målvaktene fikk hjelp – og svarte

Aulen er opptatt av at målvaktsprestasjonen ikke må sees isolert.

– Vi får til god fysikk og blir bedre til å hjelpe hverandre i duellene. Det gir Tøffe og Thomas bedre premisser i målet, som igjen gjør at vi får et bedre ankomstspill.

Det er håndballens dominoeffekt.

Jacob «Tøffe» Tøfting Jensen fikk en sterk start på andre omgang. Da Thomas Langerud Kristoffersen overtok, fulgte han opp med sjumetersredninger.

Bak dem sto et forsvar som gjorde jobben lettere.

Foran dem sto et lag som utnyttet redningene.

Det er slik et kollektiv begynner å se virkelig sterkt ut.

Kantmålene begynner på ni meter

Også offensivt peker Aulen på en detalj som sier mye om hvordan trenerteamet ønsker at Kristiansand skal spille.

Kantene leverte med svært høy effektivitet. Men assistenttreneren vil gjerne sende mye av æren noen meter innover på banen.

– Grunnen til at kantene får mulighetene, er at vi blir stadig flinkere til å spille for å gjøre hverandre gode, i stedet for å gå på første sjanse. Derfor skal spillerne på ni meter ha stor kreditt.

Kantspillerne gjør samtidig sin del av jobben.

– De blir mer og mer nøyaktige i avslutningene, og det gir høy effektivitet.

Det høres kanskje enkelt ut.

Men det er nettopp slike detaljer som viser strukturen bak det som for publikum kan se ut som 30 minutter med ren medvind.

«19–9 gjør man ikke bare sånn»

For trenerteamet betyr andreomgangen også noe utover selve seieren.

Kristiansand har vært gjennom en periode med jevne kamper der marginene har gått feil vei. Da er det lett å begynne å tvile på retningen.

Det har ikke denne gruppa gjort, mener Tørnqvist.

– Vi tror på det vi holder på med. Og vi har en jækla høy toppnivå i denne gruppa. Å vinne en omgang 19–9 gjør man ikke bare sånn, mot hvilket som helst lag i denne serien.

At det skjedde mot akkurat Sandnes, ga også en ekstra dimensjon. Kristiansand tapte begge oppgjørene mot dem forrige sesong.

Nå ble det ti måls seier.

Aulen peker på det samme når han snakker om stoltheten dagen derpå. Dette var lagets tredje kamp på én uke, med spillere som hadde kjent belastningen i beina.

Likevel kom prestasjonen.

– Jeg er stolt over at laget orker å prestere så godt. Vi står samlet mot et lag vi har hatt det tungt mot tidligere, og viser at vi er et bedre lag enn poengfangsten hittil har vist.

To seire gjør noe med et lag

Kristiansand har nå vunnet to kamper på fire dager.

Det betyr noe.

Ikke fordi trenerne ønsker at spillerne skal lene seg tilbake og nyte resultatene, men fordi seier gir bekreftelse på arbeidet som gjøres hver eneste dag.

– Å vinne gir alltid en positiv følelse. Men man kan aldri hvile på en seier. Vi må forstå hvorfor det ser bra ut og fortsette å arbeide med de gode vanene, sier Aulen.

Tørnqvist trekker frem tilliten innad i gruppa.

– Vi har en sterk gruppe med godt samhold som tror på og stoler på hverandre. Men det er klart at seire bygger den tilliten enda sterkere. To seire på fire dager betyr masse.

Og kanskje var det nettopp den følelsen publikum kunne se etter pause.

Skuldrene sank.

Håndbrekket forsvant.

Spillerne begynte å uttrykke seg.

– Vi vil være byens lag

Så er det én faktor begge trenerne vet at de ikke kan skape alene.

Tribunen.

Trykket i Aquarama var merkbart større enn i den foregående hjemmekampen. Tørnqvist legger ikke skjul på hvor viktig det er.

– Det kan høres ut som en klisjé, men publikum betyr masse. Det kan være forskjellen mellom seier og tap.

Og ambisjonen hans strekker seg lenger enn å fylle noen ekstra seter.

– Vi vil være byens lag. Vi vil gi noe tilbake og vise alle ungdommene i byen at det finnes en fremtid for toppidrett i Kristiansand.

Det er sterke ord.

Men bildene etter kampslutt fortalte kanskje historien enda bedre.

Barn og unge sto i lange køer for å få autografene til spillerne de nettopp hadde sett vinne 32–22.

Slik bygges forbindelsen mellom tribune og bane. Mellom toppspillere og morgendagens håndballspillere. Mellom et lag og en by.

De vet også at dette bare er starten

Det kanskje mest betryggende ved å høre trenerne dagen etter en timålsseier, er likevel hvor lite interessert de virker i å slå seg til ro med den.

Aulen vil ha bort periodene der laget spiller med håndbrekket på. Tørnqvist vil løfte bunnivået.

Og begge snakker om det samme fundamentet: tro på konseptet, lojalitet til hverandre og et kollektiv som skal gjenkjennes på energi, fysikk, tempo og utstråling.

Aulen formulerer identiteten de jakter på ganske presist:

– Vi skal være et lag med en jævla energi, fysikk, utstråling og et jævla tempo. Et sterkt kollektiv.

Tørnqvist løfter samtidig blikket mot målet:

– Vi har et mål om å spille sluttspill i år. Da må vi heve bunnivået og fortsette på den veien vi viste i andre omgang.

Og arbeidet begynner umiddelbart.

For neste søndag venter derby og Folkets kamp i Arendal – mot enda et lag Kristiansand ikke slo forrige sesong.

Sandnes var ett gammelt regnskap som ble gjort opp.

Nå vil Tørnqvist, Aulen og spillerne gjøre noe med det neste.